Hopp til innhold

Revysuksess i Karasjok – Runar spiller sin egen tegneseriefigur på revyscenen

Tegneserietegneren Runar Balto er med i den første Karasjokrevyen på flere tiår.

STÅENDE APPLAUS: Revyen ble fremført i et lite og intimt lokale med plass til hundre tilskuere. Runar Balto er lengst til venstre med gul vest.

– Dette var en helt ny erfaring for meg. Veldig morsomt. Det ser ut til at tegneseriefiguren Hilmar er en kjent person for publikum. Jeg levde meg også hundre prosent inn i denne rollen. Etter premieren fikk jeg veldig fine tilbakemeldinger. Folk sa at de hadde flirt godt, sier Runar Balto.

Han har siden 1990-tallet tegnet Sápmi tegneserie for forskjellige aviser. Hilmar er en av hans mest kjente figurer.

For noen år siden gav han ut et eget tegneserie hefte gjennom et samisk forlag.

Runar Balto som Hilmar i Karasjokrevyen

TEGNESERIEFIGUR: I revyen spiller Runar Balto sin egen tegneseriefigur Hilmar. Hilmar er en omfangsrik og dørgende lat tøffelhelt. Han gjør alt som står i sin makt for å sluntre unna arbeid og fysisk fostring. Fruen Biret Iŋgá spilles av Biret Alehttá Anti. Bildet er tatt under øvelsene.

Foto: Privat

Balto beskriver Hilmar som en godhjertet person, som vil mye, men gidder ikke å gjøre noe for å få det til. Han elsker livet på sofaen sin.

Hilmar lever også i skyggen av sin dominante frue.

– Mange sa etter forestillingen at jeg fremstilte Hilmar akkurat slik de har sett for seg, sier Balto.

Les også Utgir tegneseriealbum på samisk

Runar Balto

Flere forestillinger

Det er «Kárášjoga Dáiddalávdi Scenekunst», som står bak påskas revy.

Revyen er satt opp sammen med det lokale turist- og eventselskapet Samipath.

– Det gikk utrolig bra. Det gikk over all forventning. Revygruppa er veldig ny. De har øvd litt. Onsdagens premiere var første hele gjennomkjøring av revyen. Det var til stående applaus fra publikum. Jeg er veldig stolt over hva de har fått til på kort tid, sier Sammol Jovnna Nystad.

Han er nestleder i Samipath.

Sammol Jovnna Nystad

MANGE AKTIVITETER: Samipath er med på å tilrettelegge for mange forskjellige aktiviteter. Noe i egen regi og noe i samarbeid med andre selskaper. Her er nestleder Sammol Jovnna Nystad ute på hundekjøring.

Foto: Pressebilde / Samipath

Opprinnelig var det planlagt bare én forestilling, men slik blir det ikke.

– Første forestillingen ble utsolgt på nitti minutter. Da ble det satt opp enda en forestilling. Disse billettene gikk også radig unna. Da måtte det settes opp enda to forestillinger. Disse forestillingene ble utsolgt på fire timer, opplyser Nystad.

Nå har mange uttrykt ønske om flere forestillinger etter påske.

– Fint å jobbe med vanlige folk

Ámmun Johnskareng er instruktør for revyen og gitarist.

Han var i flere år skuespiller i Beaivváš samiske nasjonalteater og har roller i flere spillefilmer. Den mest kjente er Nils Gaups «Veiviseren» (1987).

I flere teaterstykker på Beaivváš var han hjelpeinstruktør.

Johnskareng er også kjent som musikkartist. I sin ungdom var han med i Hilda ja Duottar Lunttat.

I voksen alder har han jobbet mye solo.

– Jeg syns det er interessant å jobbe med vanlige folk. De har mange forskjellige jobber og er ikke skuespillere. Med disse kan du ikke ha så store forventninger, men jeg syns de gjorde det bra ut fra forutsetningene, sier Johnskareng.

Ámmun Johnskareng

KJENT ARTIST: Ámmun Johnskareng er en skikkelig entertainer.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Han sier at de fleste lokalrevyene pleier å bli suksesser.

– Publikum kjenner seg igjen i historiene som blir fortalt, forklarer Johnskareng.

Karasjokrevyen 2024

STINN BRAKKE: Det lille lokalet har plass til hundre mennesker. Premieren var utsolgt.

Foto: Sammol Jovnna Nystad / Samipath

Balto er glad for at revyen har en dyktig instruktør.

– Ámmun er veldig streng, men real. Jeg har lært utrolig mye. Dette gir mersmak, sier Balto.

– Jeg vil gi skryt tilbake til Runar. I begynnelsen hadde han ikke særlig tro på at han skulle få det til, men han har hatt en stor progresjon, sier Johnskareng.

Stolte revy- og teatertradisjoner

Karasjok har stolte tradisjoner både med revy og teater.

I årene 1958–60 var Trygve Madsen aktivt med på å starte teatergruppa «Katta» (Karasjok Amatør-Teater Til Adspredelse).

Teatergruppa fremførte «Folk og røvere i Kardemomme by», «Huset i skogen», «Jeppe på Bjerget» og «My Fair Lady», skriver nettsiden Skuvla info (ekstern lenke).

Alle disse stykkene ble spilt på norsk.

Trygve og Randi Nordback Madsen

AKTIVE: Randi Nordback Madsen og Trygve Madsen var aktive i kulturmiljøet i Karasjok på 1950- og 60-tallet. Bildet er brukt i Samisk skolehistorie 2 og er tatt utenfor ei hytte i Basevuovdi i Anárjok-dalen i 2006.

Foto: Svein Lund / Privat

Madsen arrangerte også riksteaterforestillinger på samisk. Den første var «Dávggaid vuolde» i 1963. Den neste «Dola birra» med Per Hætta.

Trygve og hans kone Randi var også med og spilte i Riksteaterets første samiske dukketeaterforestilling: «Mikku-Mát'te ja su us'tibat».

Katta ble gjenopplivet i slutten av 1980-tallet som revygruppe. Gruppa jobbet frem en helaften revy på tre uker. De hadde bare én forestilling.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK